nfi_18930_083561000_1190025895.jpgFNs skremmende klimarapporter satte kaffen i vrangstrupen på mang en oljevennlig politiker i vinter. Det skulle bli vanskeligere å forfekte en klimapolitikk som ikke tok hensyn til de globale utfordringene.

Det er bare å innrømme det! Til nå har klimapolitikk vært noe for de spesielt interesserte. Noen få raringer har bygget seg klimavennlig hus og investert i varmepumpe. Andre har kjøpt seg EL-bil eller sortert ut plast og metall. Noen virkelig få har vært medlemmer i Naturvernforbundet og Natur og Ungdom (som untertegnede).

Og la det være sagt.. for min egen del kom miljøengasjementet for alvor på grunn av skumle filmer på ungdomsskolen med rosa tegninger av klimagasser. Det var ozonlaget som var truet og trusselen om en irreversibel (ustoppelig) utvikling var overhengende. Dessuten laget vi jo klimaklubb da vi gikk på barneskolen og planla et brev til statsminister (Brundtland). Vi fikk i hvert fall spist kake og innkalt nabolagets barn til allmøte!

Interessant nok kan kampen for ozonlaget stå som et eksempel på at det er mulig. Idag er utslippet av ozon-ødeleggende stoffer betydelig redusert og ozonlaget er flere ganger friskmeldt av ekspertene. Nå er det utslipp fra fossilt brensel som har overtatt som verdensfare. Oppvarming av jordas atmosfære (den såkalte drivhuseffekten) fører til en rekke skader på naturen. Selv små forandringer i temperaturnivået globalt (2-3%) har store konsekvenser. Smelting av Nordpolen og Grønland, endringer i havstrømmene, tap av artsmangfold, flere stormer og generelt dårligere klima er noen av konsekvensene.

Og så sitter politikere i norge og diskuterer arbeidsplasser langs kysten. Heldigvis har kårene blitt trangere for dem som mener at verden kan gå til hundene så lenge vi får skapt noen flere arbeidsplasser. Men kanskje enda viktigere er diskusjonen om hvor arbeidsplassene kan skapes. Det er vel ingen naturlov at man må sette igang oljeproduksjon for å få folk i arbeid. Det er dette Regjeringen har oppdaget! Nye arbeidsplasser skal skapes ved storstilt satsing på produksjon av biologiske energikilder. Norsk skog skal avlaste brasilianske sukkerplantasjer (eller kanskje helst supplere).

Det grunnleggende spørsmålet er det nemlig få som tør å stille. Hvor henter verden sin energi fra? Alle som har hatt fysikk vet at energi ikke oppstår eller går til grunne. Den tiltar bare nye former. EL-biler som går på strøm er bra i Norge fordi vi får nesten all vår energi fra miljøvennlig vannkraft. I Kina hvor det er brensel av kull som står for energiforsyningen vil en del av vinninga gå opp i spinninga.

Verden har et enormt behov for energi og eksperter anslår at vi er avhengig av fossilt brelsen (olje og gass) i 30-40 år til. Hvis det da skal være mulig å redusere klimagassutslippene med 50-80 % i 2050 må verdens forskningsmiljøer stikke hodene sammen. Det må bidras med enorme midler til forskning på alternative miljøkilder. Det er eneste mulighet. Solenergi, bølgeenergi, vindkraft og vannkraft er eksempler. Utnyttelsen av de ulike kildene må kraftig forbedres. Og kanskje må vi også belage oss på skyhøye transportkostnader.

Det kan bli utrolig slitsomt… eller en god utfordring for det moderne mennesket!