“Den foreslåtte ekteskapsloven regulerer forholdet mellom to voksne mennesker, ergo regulerer den forholdet mellom to voksne mennesker (underforstått: uansett kjønn).”
Men den gamle ekteskapsloven regulerer nettopp ikke “forholdet mellom to voksne mennesker”, men “forholdet mellom en mann og en kvinne.”

Så endringen ligger som du helt riktig sier i premisset, som ikke blir stilt spørsmål ved.

Siden det aldri blir gitt grunner, må man begynne å spekulere. Jeg skal nå lansere en mulig beveggrunn for den endringen som “alle vi” plutselig er tilhengere av:

Homoseksualitet er gått fra å bli betraktet som den skitneste og verste formen for seksualitet til å være den vakreste og reneste. Kanskje det handler om at homofili på en måte transcenderer kjønnspolariteten, at den harmoniserer og gjør uvesentlig den spenningen som alltid har fantes mellom menn og kvinner. Derfor fremstår dette som et likestilt utopia, et sted der ikke lenger fysiologiske uvesentligheter og sosiale konstruksjoner lenger gjelder. Kanskje ser man homoseksualitet som “døren til paradiset”, stedet der vi kan gjenoppfinne oss selv, befridd for fortidens slagg.
En vakker ide, synes mange, men dessverre litt ute av takt med virkeligheten, som er like fordømt historisk og kroppslig som alltid.

Bare en tanke, men en interessant en, synes jeg.

De liberales tankegang i denne saken ble svært tydelig i dagens Aftenposten-innlegg av en jurist fra likestillingsombudet:

“Ekteskapsloven, også den foreslåtte, regulerer forholdet mellom to voksne mennesker som vil leve sammen i et gjensidig forpliktende forhold. Ombudet finner det ulogisk at par av samme kjønn ikke har samme rettslige adgang til å sikre sin samlivspartner juridisk trygghet, som par av motsatt kjønn.”

Første setning gir oss de liberales ekteskapssyn. Og vi må vel gi dem rett – hvis det kun er dette som definerer ekteskapets vesen, hvorfor ikke la homofile få samme rett? Argumentasjonen er logisk, det er premisset om ekteskapets essens som må utfordres.