Det går mot et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester her i landet. På tross av tvetydige erfaringer fra Sverige og ikke minst protester fra dem som arbeider nærmest dem det gjelder; Pro-senteret og Kirkens bymisjon, kommer denne loven til å bli vedtatt i nær fremtid. Verken statsminister Stoltenberg eller justisminister Storberget er i utgangspunktet tilhengere av dette forbudet, men når samtlige regjeringspartier på sine landsmøter i fjor har vedtatt å arbeide for det, har man i praksis intet valg. Også KrF er tilhengere av dette forbudet.

Det er en katastrofal beslutning. Den bygger på troen på at det går an å kvele umoral ved å forby den, at loven vil få bort det som synes å være en konstant i et samfunn: prostitusjon og seksuell umoral. Dette stemmer ikke, og de som kommer til å lide, er de prostituerte.

Prostitusjon kommer ikke til å bli borte. Den blir derimot drevet ned under jorda. Det innebærer at prostituerte som allerede lever med utrygghet blir enda mer utsatt: fra nå av er de uansett involvert i ulovlig virksomhet, selv om det ikke er de som bryter loven. Men en som arbeider som prostituert er jo i sitt daglige virke interessert i at mennesker kjøper tjenestene de tilbyr, lovlig eller ulovlig. Derfor vil loven plassere de prostituerte på samme sted som dem som kjøper tjenestene: på gal side av loven. Utenfor den kontrollen som den lovlige (om ikke ønskede) prostitusjonen gjør mulig.

En horekunde vil fra nå av være en lovbryter uansett. Det vil føre til at han eller hun mister respekten for loven og det samfunnet som loven gjelder i. Og det blir lett å tenke, for dem som har slike lyster, at hvorfor begrense seg til normal seksuell aktivitet når det er ulovlig uansett. Å slå og mishandle vil falle lettere når man allerede i transaksjonen har gått over den symbolske grensen som et lovbrudd er. Og vil den prostituerte melde fra? Ikke uten å miste levebrødet sitt, i motsetning til nå.

En uttalt intensjon med den nye loven er å slåss mot menneskehandel og organisert prostitusjon. Men dette er jo allerede forbudt! Det hjelper ikke å dobbelforby noe. Det viktige for rettssikkerheten er jo at de lovene som finnes blir håndhevet effektivt. I stedet skaffer man seg en lov som blir helt umulig å håndheve. Noe grellere eksempel på skrivebordslovgivning vet jeg ikke om vi finner.

Jeg er faktisk veldig bekymret over retningen som denne loven fører samfunnet vårt i. Å forby alt man ikke liker er ingen god ide. Det er ikke forbudt med utroskap eller seksuell umoral. Prostitusjon er dessverre en liknende konstant i et samfunn. Den blir ikke borte om man vedtar at det er forbudt.

Man bør arbeide mot prostitusjon, på samme måte som man arbeider mot andre uønskede, men like fullt lovlige ting (som røyking). Å sørge for at ingen ser seg nødt til å prostituere seg, må være et mål. Men man misforstår totalt hvis man tror at denne loven kommer til å fungere som en holdningskampanje.

Den kommer av mange horekunder til å bli oppfattet som en lov presset gjennom av knipne frigide kjerringer (jeg mener ikke det, vel å merke, men jeg forsøker å sette meg inn i hvordan mange faktisk tenker). Det kommer til å redusere respekten for lovverket, og rettssikkerheten for dem som av ulike grunner opplever at de er nødt til å ty til prostitusjon for å greie livet.