11. Juni vil Stortinget vedta en svært kontroversiell familiereform som vil berøre alle familier. Reformen bygger på et verdisett som Jens Stoltenberg tidligere har omtalt som det eneste anstendige.

Diskusjonen om kjønnsnøytrale ekteskap har vært basert på helt feil kriterier. Fra Regjeringen sendte forslaget ut på høring og til nå har ingen av landets medier gjennomført en kritisk analyse av reformforslaget. Reformens omfang og konsekvenser er ennå ikke dekket av noen. Ved å gå lovforslaget nærmere i sømmene vil man se at diskrimineringsretorikken de rødgrønne har valgt nærmest uthules i deres eget lovforslag.

Av bakgrunnsmaterialet i lovforslaget fremgår det nemlig at verken homofile eller deres barn diskrimineres med nåværende lovgivning. Barneloven sikrer alle barn like rettigheter. Homofile og deres barn er i tillegg gitt særrettigheter ved mulighetene i partnerskapsloven og adopsjonsloven til å inngå partnerskap og adoptere hverandres barn. Barn av homofile er i dagens lov sikret samme rett som alle andre barn til å kjenne sine biologiske foreldre. Dette viser med all mulig tydelighet at behovet for en reform på dette området ikke bare er betydelig overdrevet, men også helt unødvendig.

Det må altså være en annen grunn til at Regjeringen ønsker denne lovendringen nå. Når Nordisk nettverk for ekteskapet har konfrontert politikerne med manglende utredning og konsekvensanalyse har vi fått til svar at dette er et verdispørsmål og derfor ikke kan utredes. Dette er opplagt helt feil! Dette spørsmålet berører helt fundamentale rettigheter som slås fast i internasjonale konvensjoner. FNs barnekonvensjon slår fast retten til å kjenne og få omsorg av sitt biologiske opphav. Dette er rettigheter som regjeringen og Stortinget nå vil undergrave.

Hvilke verdier og normer er det så Regjeringen ønsker å endre? Lovutkastet unnlater å synliggjøre at moderne kjønnsforskning nødvendigvis er et grunnleggende premiss for reformforslaget. Det er her ideen om kjønn som en konstruksjon er formet. Konfliktlinjene mellom kjønnsforskningen og øvrig kunnskapstradisjon er underslått. I stedet for å erkjenne at reformen “felles ekteskapslov” er inspirert av en særdeles tvilsom del av vitenskapen, anklages reformens motstandere for å være umoderne, religiøse og tradisjonsbundne.

Den mest ytterliggående kjønnsforskningen med et samfunnsendrende sikte blir lagt til grunn. Denne baseres på opphevelsen av kjønn og biologi som kriterier for familie og foreldreskap. I høringsnotatet skriver regjeringen: ”Det at man ikke kan få barn med sin partner etter naturmetoden på grunn av at paret har samme kjønn, er ikke medisinsk begrunnet, men snarere sosialt relatert”. Regjeringen gjør seg altså til talsmann for kjønn som en sosial kategori og ikke basert på biologiske kriterier.

En aggressiv likestillingsretorikk har nådd det privatrettslige området. Barnas rettigheter, trossamfunns enstemmige protester, naturlige og biologiske realiteter samt en homogen historisk erfaring settes til side og overhøres. Regjeringens nye verdier erstatter den naturlige forplanting til fordel for en ny konstruert virkelighet. Det mest reale hadde vært å fremme en åpen debatt om disse omfattende endringene og invitere folket til å si sin mening gjennom et valg. Så lenge mediene tier har vi valgt som et siste forsøk på grundig informasjonsvirksomhet å starte kampanjen www.jatilfar.no.

Les en forkortet versjon av innlegget i Aftenposten her.