Gutta boys har beveget seg mot nor-öst og sveipet innom smaabyer som Milano og Venezia paa veien! Nu er vi i Wien, og skal paa Mozart-konsert i morra! Hurra:)

Venezia er en labyrint.

Hvis du vil ha testa din antatt gode retningssans, saa lykke til i vannbyen! Oops, der var det en kanal, ja! Men denne veien da? Nei, blindgate. Og enda en kanal! Uten hjelp fra lovens lange arm skal du se vi hadde vaert der ennaa. Vi fikk en hale etter oss av fortvilte östeuropeere som heller ikke fant jernbanestasjonen. Men det gikk til slutt!

For de mer filosofisk interesserte: Venezia er en kopi av seg selv.

Deretter gikk ferden til Kroatia!

Og det skulle ikke gaa upaaaktet hen! Man kommer seg nemlig ikke fra Venezia og over dammen paa null komma niks. Neida… seks tog og en taxi maatte til for aa komme seg trygt til Rijeka (eller reka uttalt paa Fredrikstad-dialekt!). En festlig scene utspant seg da Morten skulle ta bilde av seg selv med selvutloeser paa grensen mellom Italia og Slovenia. Han maate nemlig springe ganske langt, og det var saa vidt han rakk frem! For en lengre utgreiing, spoer ved leilighet!

For de oekonomisk interresserte: Slovenia er ikke saa fattig som du trur!

Rijeka er omtrent som Saerp. En gate, en rundkjoering og noen fabrikker og dett var dett. Saa vi reiste til en oey uten vokaler: Krk som er i Syden.

For aa si det saann.

Noen morsomheter:

Morten insisterte paa at vi var paa Kypros under hele oppholdet.

En kelner greidde aa gi Morten en Cola Zero blandet opp med mineralvann (a la Farris) da han spurte om en “bitte cola” og gjentok “bitte, bitte” flere ganger (tysk: vaer saa snill (og ikke “liten”)). Oeyvind greide kunststykket aa söle drikke ved det samme bordet paa den samme restauranten ved to forskjellige anledninger. Og Mortens uforglemmelige nysk: selvfölgelich!

Men innmari deilig aa bade og hoppe og stupe til den store gullmedalje for aa imponere de unge piger:)

La oss til slutt nevne den meget hyggelige 9 timer togturen fra Reka til Wien. Vi moette nemlig en liten familie med tre barn, og de fikk frem farshaap og familiedrömmer for oss begge. En aldeles fortryllende liten datter paa fem aar smeltet vaare maskuline hjerter.

Og helt til slutt en guide over Oeyvind og Mortens samtaleemner paa turen: Hva sören skjer med Höyre? Hva er symfonisk rock? Hva mener Fedon Lindberg om kikkerter? Hva sören skjer med KrF? Forskjellen mellom yrkesfag og almennfags drikkevaner. Skapelsesberetningene (skjönner tegninga?). Jon Fylling. Damer. Etternavnet til Elisabeth Andreasson. Matleie serveringsdamer. Hvorfor det er saa klart vann i Kroatia. Tilvaerelsens dypeste grunn. Pupper. Slobodan Milosevic. Og hvorvidt det er hensiktsmessig aa bruke internasjonale navn i Norge (f.eks Kiara, en ikke navngitt bedaarende femaaring).

Absolutt siste morsomhet fra gutta i Wien:
Morten: Unnskyld, gaar dette toget til Srebrenica?

*Srebenica ligger altsaa i Bosnia-Hercegovina.

Vi takker da for oss og dere vaare alltid trofaste lesere! God tur!