Ikveld kan dette innlegget av undertegnede leses i avisen Aftenposten Aften.

Gateprest Jan Christian Nielsen går i Aftenposten Onsdag 27. August til frontalangrep på den kristne samlivsetikk. Det er ikke grenser for hvordan mennesker holdes nede av kirkens overformynderske grep. Ikke bare utrykker den mistillit til unge menneskers valg, men den er irrelevant, en belastning, skaper skam og svikter de unge mot medienes og reklamens sexpress.

Nielsen lovpriser menneskets erfaring i sin artikkel. ”Unges erfaring er at innholdet i relasjonen er viktigere enn at samlivet må være offisielt godkjent av stat eller kirke (som er en ordning først fra middelalderen). Nielsen unnlater å si at et offentlig markering av ekteskapet og dermed samlivet er kjent langt tilbake i gammeltestamentlig tid. Hvilken rett har Nielsen til å definere unges erfaring på denne måten?

For den ressurssterke vil aldri selvrealiseringen og det frie valget være et umiddelbart problem. Man kan uten videre skifte sexpartner, kjønn og legning samtidig som man pusser opp huset og skifter ut hele garderoben. For resten av oss vil vi ha behov for noen gode og trygge rammer som skaper identitet. For å gjøre Finn Skårderuds ord til mine: Grenser skaper identitet. Erfaringer lever ikke i et vakuum. Erfaringer trenger en forsiktig og vár motstand.

Ekteskapet er et evangelium for vår tid. I ekteskapet gis et løfte om kjærlighet selv på de dårlige dagene. Kulturen dyrker den umiddelbare og rene forelskelsen. Et løfte om kjærlighet betyr at det ikke er dagsformen, livslykken, livets fortreffelighet, seksualevnen, lysten, kåtheten som bestemmer om en blir. Man har gitt et løfte om å bli i gode og dårlige dager.

Den reflekterte samtalen har ikke gatepresten monopol på. Det er en kjent øvelse i mer liberale kristne miljøer å fremstiller sitt syn som det tolerante, kjærlige og åpne. Implisitt i dette ligger det en kritikk av kirkens syn som lukket og dogmatisk intolerant. Hvor lenge skal vi måtte få en slik kritikk? Vi som forsøker etter beste evne å holde sammen slitesterke verdier med et budskap om tilgivelsens og gjenopprettelsens mulighet. Vi som ønsker at unge mennesker skal bli velsignet med det beste; et liv gitt til hverandre der seksuallivet kan utforskes og uten at man er redd for at det ikke er bra nok.

Jeg har aldri forstått hvorfor vi skal gi folk det nest beste. Kirkens syn på seksualiteten er en skatt: Jeg oppfordrer Nielsen og andre til å ikke selge det ut til laveste bud.